MÅNEBARNET

by Vilan Z


(trykk på knappen for å avspille tilhørende melodi)

::

Kall henne Månebarn.
Der hun danser i elvens grunne vann,
i barfot gjennom sand.

Yndige Månebarn.
Døsende i pilestammens skygge,
lar drømmene bygge.

Hør henne pludre med
de besynderlige spindelvevtrær
i stjernelysets skjær.

Hviler på trinnene
til en fontenes nedgrodde stentrapp,
i sorgmildheten slapp.

Veivende sin sølvstav
til tonene av nattfuglenes sang
i flyt med deres klang.

Så lengtende i sitt eget selskap.
En datter av måne
venter på Solen bak en fjern blåne…

Hun er et Månebarn.
Der hun sanker blomster i en hage;
en krans vil hun lage.

Skjønneste Månebarn.
Driftende langs døgntimenes ekko;
trippende uten sko.

Seilende på vinden
i en blafrende melkehvit kjortel
uten å ta farvel.

Dropper sirkelstener
på en nedstøvet eldet solskive,
alle skal hun hive.

Ivrige gjemmespill
i lek med morgentimenes ånder
til demring kommer nær.

Savnende i sin evige sfære.
I lysstrålenes garn
venter hun på smilet fra et Solbarn…


::


(inspirasjon: Peter John Sinfield) 

© 2011 Vilan Z

Advertisements