MÅNEBARNET

by Vilan Z


(trykk på knappen for å avspille tilhørende melodi)

::

Kall henne Månebarn,
som danser i elvens grunne vann,
i barfot gjennom sand.

Yndige Månebarn
døser i pilestammens skygge –
lar drømmene bygge.

Hør henne pludre med
besynderlige spindelvevstrær
i stjernelysets skjær.

Hviler på trinnene
til fontenens nedgrodde stentrapp,
i sorgmildheten slapp.

Veivende sin sølvstav
til toner av nattfuglenes sang
i flyt med deres klang.

Så lengtende i eget selskap –
En datter av måne
venter på Solen bak en fjern blåne…

Hun er et Månebarn,
der hun sanker flor i sin hage –
en krans vil hun lage.

Skjønneste Månebarn
drifter langs døgntimenes ekko –
trippende uten sko.

Seilende på vinden
i blafrende melkehvit kjortel
uten å ta farvel.

Dropper sirkelstener
på en støvet, eldet solskive –
alle skal hun hive.

Ivrige gjemmespill
i lek med morgentimens ånder
til demring kommer nær.

Savnfull i sin evige sfære –
I lysbuenes garn
venter hun på smilet fra et Solbarn…


::

(inspirasjon: Peter John Sinfield)

© 2011 Vilan Z

Advertisements