VENDEPUNKT

by Vilan Z

(trykk på knappen for å avspille tilhørende melodi)

::

Jeg drifter tilbake til vårunge dager
og undres om valg kunne ha vært gjort om.
En kan ei omskape sin fortid til fager,
man kan bare godta å bære sin dom.

Mitt hjerte det huser en hviskende stemme
som ømt ber meg plante en rot i sitt favn.
Ja, i mitt blod suser den jeg kan fornemme
som lokker meg stille og synger mitt navn.

Din skygge den glider bak dagen som skrider
før solen får rødme mot høstlivets kveld.
Vi kan ikke rømme, jeg må ikke drømme,
det gjelder å virkelig huske seg selv!

Du nærmer deg skrittvis, så var du vel påkalt,
snart er det for sent til å vende seg om.
For de minner gjenkalt til hvert sandkorn som falt
skal jeg rykkes ut av de tommeste rom.

Å, må vi få vandre i bånd med hverandre
og seile i kurs mot elysiske land!
Jeg glemte å leve, men om jeg får sveve
vil anker bli satt ved de saliges strand.

Når lyset så slukkes og verdens port lukkes,
så masker vi bar nå kun kan avplukkes
som dagen er omme og natten skal komme
må jeg være klar til du skreller meg bar...
::

(inspirasjon: salme nr. 396)

© 2011 Vilan Z


TAKK FOR AT DU GIR DIN VURDERING ved å trykke en av disse stjernene:

Advertisements