INDISK NATT

by Vilan Z

(trykk på knappen for å avspille tilhørende melodi)

::

På min bunnløse værens himmelstrøk
stiger en stjerne stri.
I sfæren til livsløpets sorte røk
spraker fyrverkeri.

En bro av gulltråd leder mot bredden
til savnets skjulte sjø,
bak dragenes avskjærte flammevegg.
- I natt skal verden dø!

Av heten vi fanges og settes fri
og alt er satt for den indiske natt.

For første, siste og eneste gang
åpner du alle lag.
Det drukner mitt minnes sørgesang
og fyller hvert hjerteslag.

Magiske fløyte, svaiende slange
- følg rytmens tryllespor.
Fargerik lotus, blafrende sari,
- blås ned til myke jord.

Kun nå og her fins alt som vi er
- en bortgjemt skatt i den indiske natt.

I grotten antennes fakkelens brann
som lyser vekk din frykt,
med innvendig ild og utvendig vann
så båndet snøres trygt.

Null linje av tid. Null grense i rom.
Kjenn glemselens heling:
Et frosset, evig sekund imellom
våre sjelers deling.

En skjør retrett fra jagende kismet
- som hund og katt på den indiske natt.

Et melkehvitt teppe av måneskinn
over vår kroppskontur.
Endelig fri i forbuden medvind;
alle lengslenes kur.

Jeg vekkes av sorgtunge tåredrypp
langs ditt solgylne kinn.
De kunngjør som tempelklokkenes kim
at hverdag kommer inn.

I Atlantis fall ble vår skjebne tatt
av karmisk boblesprekk.
Opp tomhetens motbakke, glatt og bratt,
må vi liste oss vekk.

Ensom og matt tar jeg siste tur fatt
langs sump og kratt, fra min indiske natt.

::

© 2011 Vilan Z


TAKK FOR AT DU GIR DIN VURDERING ved å trykke en av disse stjernene:

Advertisements