VEIFARERE

by Vilan Z

(trykk på knappen for å avspille tilhørende melodi)

::

Om jeg så kunne, jeg sier det ei,
at hun er død - hun er bare på vei.
Med et muntert smil og vinkende hand
har hun vandret inn i ukjente land.

Forlatt oss med drøm om hvor skjønt der er
og rett likedan, da hun dveler der.
Til deg som ustyrlig vil lengte så
etter gamle steg med gjensyn å få:

Se henne som ferdende, like kjær
i omsorg der som i omsorgen her.
Se henne stadig sådan, sier jeg,
for hun er ei død, hun er kun på vei.

Død finnes ei! En stjerne synker kun
for å stige over en annen lund.
I himmelkronen, klar og juvelsatt,
stråler den blankt i evighetens natt.

Død finnes ei! Støv under våre tær
skal endres gjennom skurende somrer
til gyllent korn, til frodige frukter
og til regnbuefarvede blomster.

Død finnes ei! En form med englepreg
vandrer over jorden med stille steg.
Den bærer blindt våre kjæreste hen
og døde er navnet vi så gir dem.

I det evige livshjul er de født
og forlater oss for å komme att.
Så vi hilser dem lystig like støtt,
unntatt om kroppen er smertebesatt.

Strak er vår bane og langt må vi gå.
Kjødet er svakt, men vår ånd vil bestå.
For hjulet det omdreies uten stans
mens vi glemmer oss selv i livets dans.

Vi må forbli i viten og gleden:
Å tre inn i liv, men ikke gjenkalt.
Ingen kan løftes uten å ha falt.
For oven kan bare nås fra neden.

Og bestandig nær oss, enskjønt usett,
trår de kjære, levende sjeler vei.
For - det grenseløse verdensrommet
er helt og holdent liv – død finnes ei.

 

::

(inspirasjon: James Whitcomb Riley)

© 2011 Vilan Z


TAKK FOR AT DU GIR DIN VURDERING ved å trykke en av disse stjernene:

Advertisements